Hvor daarlig blogg-samvittighet har Ida naa, paa en skala fra 1 – 10? 12. Minst.
Mexico var noe for seg selv, og det meste som skjer der, blir der. Generell regel! Alikevel skal det nevnes at vi hadde noen sinnsykt festlige dager i Cancun, med aapen bar og bading i soloppgangene. Kjempemorro aa moete Islenderen min igjen! Det kan vaere en sinnsykt dyr fornoeyelse aa feste i dette “spring break”-paradiset, med inngangspriser paa mellom $40 – $60, men armbaandene flyter fritt om man er hunnkjoenn, og vi endte saaledes opp med gratis inngang og aapen bar hver eneste kveld. Ka-chiing. Vi kan ogsaa melde om at vi ikke dro paa en eneste sightseeing eller gjorde noe som helst fornuftig i loepet av oppholdet, da dagene stort sett gikk med til soevn. Vi er iallefall aerlige om det. 
Da vi fryktet for helsa hoppet vi snart vidre til Havana, Cuba. De skulte bra paa oss ved gate’en da vi nesten mistet flyet over noen stykker “Domino’s” pizza – woops. Med kom vi oss iallefall! Etter litt om og men endte vi opp i en delt taxi til den gamle delen av byen, sammen med to norske gutter. De foerste dagene i Cuba faar vi unna litt byvandring, smaker paa gatematen, og tar oss en tur med hest og kjerre. Vi tester Mojito’er og besoeker sigarfabrikken i hovedstaden. Helsa til Ida har sviktet gradvis siden Cancun, og hun maa holde sengen nesten konstant i noen dager, foer vi henter fart og hopper paa bussen til Varadero. Her bodde vi paa en flott resort noen dager, og benyttet anledningen til aa svoemme med delfiner. Utrolig morsom opplevelse vi sent vil glemme! Noen dager paa stranda gjorde oss godt, men formen var alikevel vinglete da vi reiste vidre til Trinidad de Cuba. Her bodde vi hos en kjempetrivelig familie, tok salsatimer, og proevde oss paa Havana Club’en. Formen ble ikke merkbart bedre av den grunn, og kvelden foer vi reiser tilbake til Havana, maa legen troppe opp paa hjemmebesoek og konstatere bronkitt og halsbetennelse. Ja, det maatte faktisk komme – nesten paa tide synes jeg.
Cuba har vaert fantastisk - sang og musikk i gatene, herlig sjokoladefarvede mennesker, og aakre som fremdeles ploeyes med okser. Det er rart, men behagelig, aa sovne til lyden av hestehover paa brosteinsgater, og spanske gloser. Egoene vaare er (nesten) ute av kontroll, da nordiske jenter er over gjennomsnittlig populaere i dette landet. Vi er begge veldig motiverte til aa ta flere salsatimer, slik at ved neste besoek paa “La casa de la musica” kan vi virkelig kose oss paa dansegulvet. 
I en perfekt verden ville jeg skrevet noen paragrafer til, men tror de begynner aa bli mektig lei trynet mitt her paa Hotel Plaza. (Evt. merker de kanskje at jeg ikke bor her?) I morgen venter Peru – og Ida skal bli flinkere til aa blogge!
