“Kunsten aa gjoere ingenting”… DER har du oss for oeyeblikket. 
Samoa. Deilige Samoa. Palmetraer, krystallklart vann og smilende mennesker. Tror du vi har hatt det okey? We get by… 
Helt aerlig fortalt var vi lite imponerte da vi dag nummer 2 vaaknet opp til den reneste syndeflod. Hva skjer, mersom? Det gikk seg i midlertidig raskt til da vi hoppet i en taxi ut til Taufua beach fales. Til tross for at to kraftige sykloner nettopp har passert har vi vaert saa heldige aa faatt sola i timevis hver dag. To fornoeyde jenter – check!
Solnedgangene er utrolige, og soloppgangene nesten bedre. For foerste gang paa turen har Ida, helt frivillig, satt vekker’n paa noe som begynner med 05… Noen andre som er imponerte? Det spares heller ikke paa nydelige utkikkspunkt, fossefall og et ufattelig frodig landskap. Vi skjoenner hvorfor menneskene vi moeter her ofte er tilbake for 3, 4 og 5 gang. Vi har benyttet disse dagene til restitusjon, og har heller ikke roert alkohol. (Foelte det var paa tide!)
Samoa er lave, multifarvede hus, menn med kokosnoetter paa lange stenger over skuldra, og klesvask paa display. For oss er det rett og slett ikke annet enn rolig, avslappende og uten bekymringer. Det er et sted mannfolkene gaar i “skjoert”, og jentene faktisk har friske blomster i haaret til daglig. Det er nesten umulig aa forestille seg at det ikke er mer enn noen faa maaneder siden en tsunami drepte 7 gjester paa nettopp dette overnattingsstedet. Sporene etter oedeleggelsene ses overalt, du kan knapt passere et hus langs strandkanten uten at det paa siden av det ligger et gravsted, eller flere. Jenta med blomster i haaret bak kioskdisken spiller lokale sanger og graater aapenlyst over tapene av kjente og kjaere hver eneste dag. Den siste kvelden vaar moette vi en gjeng Kiwier som er her for aa hjelpe lokalbefolkningen med gjenoppreisningsarbeidet – det er en utrolig flott innsats aa gjoere, og vi fikk veldig lyst aa bidra. Hadde vi bare hatt noen flere dager! Medmenneskelighet som nettopp dette varmer aa se…
Foer Samoa tilbragte vi noen festlige dager i Auckland, New Zealand. Her fikk vi fjaset litt i butikker (foerste gang paa lenge!), selv om budsjettet ikke tillot noe saerlig mer enn en titt. Vi overnattet paa sofaen hos to trivelige gutter, en som tok oss med til de finere lag (etter-jobb-pilsen med advokat-kollegaene inntas i dress, resturantene er litt dyrere – den stilen.) og en som tok oss med litt utenfor byen (besoekte kjenninger ved stranda og dro til et utkikkspunkt for aa se byen i skumringstimene, akkompanert av hvitvin rett fra flaska og en prat med uteliggeren paa den naermeste benken.). Maa elske hvor forskjellige vi mennesker er.
Naa er vaare avslappende dager i oeyparadiset Samoa snart talte, og vi flyr straka vegen til Los Angeles, California. Det begynner dessuten aa demre for oss begge at dette er Y’s siste destinasjon… :S Rart… Dessuten er vi klare for en pils igjen snart. Som en av Kiwiene saa vakkert sa det da vi fortalte om “ingen alkohol”-prosjektet vaart: “Rehab is for quitters!”
Bloggast! -I’en og Y’en
Kjære Ida og Yvonn!
Det er bare fantastisk spennende hver gang det kommer livstegn fra dere – fikk forresten postkort fra Australia i går -kjempekoselig! Vi har frosset fast i vinteren, med snøhauger nesten opp til taket og 10-15 minusgrader over lang tid – gjett om vi misunner dere… Her har Iver og Mariann vinterferie, mens jeg er inne min travleste tid. Vi har begynt nedtellingen til Egypt-ferien om en måned og gleder oss vanvittig. Godt å høre at dere fortsatt er venner og vel forlikte og koser dere så utrolig mye – det unner vi dere alle sammen. Det er utrolig å få så mange store opplevelser på så kort tid – dere er bra heldige! Savner deg Ida og ønsker dere en fortsatt god tur -kjempeklemmer fra alle oss i Holmestrand
Tusen takk for nytt postkort! De henger nå som suvernirer på kjøleskapet og minner meg på at det finnes sol og sommer et sted bortenfor den kulda og sure vinden vi har hatt her hjemme de siste ukene. Gleder meg stort at dere har det så fint og har fått oppleve så mye spennenede på disse måndene. Godt for dere også å få oppleve Los Angeles sammen på den siste etappen! Der blir det vel mer klassiske turistopplevelser med soling ,bading ogmer komfortabelt enn mye av det dere har vært med på langs reiseruta:) Her hjemme gleder vi oss stort til du kommer hjem Yvonn,og jeg kan nessten ikke vente med å få holde rundt deg igjen og kjenne at du er i god behold:))) Ungene har vinter ferie fra skolen,og jeg har late dager på jobb,men det har vært travle tider,så det er godt å få puste ut litt. Da gjenstår det bare å ønske dere fortsatt fine dager og gode opplevelser. Igjen vil jeg minne om ordtaket: Det er ikke alle dagene som går ,men de øyeblikkene man husker som er selve livet:)) STORE klemmer til dere begge to,fra oss som tenker på dere hver dag:)))) Skriv snart igjen!
Herlig med livstegn igjen!!!
Godt at dere har det bra!!! takk for kort fra Australia! Tenk så heldige dere er som får oppleve alt det dere gjør. Ta godt vare på øyeblikkene (som Ann Mari sier), det høres så herlig ut det dere opplever. Er kjempeglad for at dere har det bra!!! Nå synes jeg dere har vært veeeeeldig lenge borte, og enda skal du være to måneder til Ida!
Må dere fortsatt ta godt vare på hverandre- god reise videre! Skriv snart!!!! Klæm fra mamma 
Her har vi det kald, temperaturen ligger på minus 15-20. Scooterdressen er velbrukt, om enn ikke til scooterkjøring! Nå ser jeg fram til våren, sjøl om vinteren har sin sjarm. Får i allefall fyrt opp masse ved og svidd av noen hundre stearinlys i løpet av sesongen. Skal bli fint med litt mer sol og litt varmere vær- da skal jeg finne fram skiene.
Har hatt min første røykfrie dag- med røykeplaster. So far so good. Håper det fortsetter på denne måten!
Kjære Jentuttene.
Rørende å høre om ettervirkningen av tsunamien på Samoa. Det er jo viktige inntrykk som printes inn i minneboka. Det virket som om dere hadde funnet et nullpunkt på Samoa som var vanskelig å forlate, men en flybillett er nå engang…. Jaja.
Nå er dere vel sikkert fremme i LA og på leting etter et vannhull – eller? Det neste vi hører om er vel at dere har fått stunt- eller stjernegasje og lever villt og uhemmet i nabolaget til Angelina og Brad. Trøste og bære!
I gamlelandet er det fortsatt vinter. Jeg er for tiden også farende fant; i går Andenes, i kveld i Harstad – i morgen i Narvik og så videre. Nydelig vær å farte i – nyter turnétilværelsen…
Ha en fantastisk tid i California! Klem, Ninapina