XXXX GOLD

Ta-da! Da var vi paa nett igjen!

First things first: Yvonn har funnet seg sponsor og kan fortsette turen mot det lovede land! Vi kan love dere den nyheten skapte god stemning i heimen. Jippi!

So, Airlie Beach was a trip! Mange turister, men det har da aldri plaget oss noe stoerre – spesielt ikke naar det hovedsakelig er snakk om likesinnede sekkpakkere. Kjoereturen gikk som fot i hose, men vaeret saa saerdeles lite lovede ut i det vi naermet oss maalet for kvelden og vi undret litt paa hvordan dette skulle utvikle seg paa boeljan blaa… Litt uflaks hadde vi, og maatte hoppe paa en annen baat enn vi opprinnelig hadde tenkt oss (fra “Spank Me” til “Mandrake”) grunnet daarlige bookingtall i regnvaeret. Flaksen slo i midlertidig inn tids nok, og sola straalte naar vi seilte ut av havneomraadet! Finvaeret skulle holde 3 dager til ende! Vi hadde noen koselige dager med soling paa dekk, stuping fra baaten, snorkling og dykking. Andre kvelden benyttet vi ogsaa sjansen til aa sove paa dekk under stjernehimmelen. Vi var faktisk bare 7 stykker ombord inkludert skipper og divemaster, saa vi ble godt kjent! Heldigvis var vi en kjempetrivelig gjeng, bestaaende av en tysk jente, to canadiske gutter, en britisk-australsk skipper og en kiwi.

Vel tilbake paa land snudde vi snutene soerover, mot Hervey Beach hvor vi sitter i skrivende stund, klare for en tur til Frasier Island i morgen.

Paa turen ned har vi faatt testet ut campingskillsa vaare, og van’en durer og gaar som bare det! Foreloepig har vi kun knust et speil, men skal holde dere loepende oppdatert. Vi lever paa nudler og vann, og proever desperat aa faa spart opp til et fallskjermhopp til. Rasteplasser langs veien funker fantastisk som gratis camping, men toalettene er rene dyrehager – og edderkoppene i dette landet er paa stoerrelse med mindre Afrikanske land! Groess! Disse rasteplassene har da sine solsider ogsaa, og vi traff paa noen utadvendte lokale gutter som kunne hjelpe oss med aa pirke ut fuglen vi traff kvelden foer ut av grill’en. Vi poppet innom “The town of 1770″, hvor Thomas Cook gikk i land presis paa den tiden, foer vi kjoerte helt ned til Hervey beach og gikk loes paa noen mugger oel for en vel utfoert etappe.

Sola skinner, veiene er toerket opp, kenguruene lever fortsatt og vi koser oss uten skam!

-Mike & Andy

G’day mate!

Gaar litt raskt i svingene her, og derfor har det dessverre vaert litt stille noen dager! Beklagelig folkens.

Siden sist har vi faktisk gjort oss ferdige med Soeroest-Asia, og kommet oss “Down under” - til Australia! Vi tilbragte en natt paa et spennende gjestehus i Bangkok, paa en sovesal med 6 svette mannfolk og et utall kakerlakker, foer vi hoppet paa flyet til Singapore. Blir man noen gang lei Khao San Road? Vi tviler. Nettene ble tilbragt paa et rimelig flott hostel i bydelen Little India, og dagene gikk med til aa rusle rundt i denne strukturerte og rene byen under straalende sol. 32 grader er ikke til aa spoeke med!

Flyturen til Australia’s Oestkyst ble ekstra spennende – flyet vaart faktisk ble truffet av lyn. (Rolig naa, mor!) Heldigvis er disse maskinene skapt for aa taale litt av hvert, saa det var ikke noe problem i den store sammenhengen. Vi bor naa paa et sted midt i Cairns (“Gilligans”) med ikke mindre enn 700 sengeplasser, samt bar og basseng. Der er det full fest hver kveld, selv om disse to slitne nordmennene ikke alltid er til stede! Ladies night er visstnok alltid en hit, og vi maatte ta turen sammen med to trivelige jenter fra Wales da vi skjoente at det faktisk innebar gratis champagne servert av halvnakne mannfolk. ;P

Gaarsdagen kastet vi oss ut av et lite propellfly paa 14000 ft hoeyde – DET skal vi gjoere igjen. Ett helt minutt i fritt fall gir et utrolig adrenalinkick. Instruktoerene vaare var ogsaa utrolig flinke og morsomme, saa det gjorde totalopplevelsen kjempeflott! Tross at tilbudet om en trivelig barrunde i denne lille forstaden fristet, valgte vi alikevel aa dra inn til Cairns og ta en rolig kveld paa rommet med pizza, sammen med de 4 som vi delte rom med. Tidlig Check-out er ikke direkte “lykka i livet”! Uansett, the “dudesens” did it: We are skydiv00rs! 

I dag har vi vaert og hentet oss en campervan, saa naa cruiser vi rundt i Cairns’ gater paa fulltid… Noen ganger paa rett side av veien, men for det meste der vi skal vaere. Venstre! Bondeknoelen Ida innroemmer visstnok etter dag 1 paa veien at det aa skulle kjoere paa venstresiden, i by, med automatgir forran rattet og et dusin nye regler er, vel - tricky business! Hun er likevel ved forbausende godt mot. Learning by doing er stikkordet! Saa, i morgen henter vi fart og kjoerer nedover mot Airlie beach! Der venter en seiltur ut til Whitsunday Islands, og dykking paa yttersiden av Great Barrier Reef. Vi gleder oss kjempemye til aa komme oss ned paa dypet igjen!

Saa, DET var de gode nyhetene… Naa kommer de daarlige:

Yvonn er pengelens, og flyr sannsynligvis hjem fra Brisbane. Dette betyr i praksis at Ida vil bli veldig godt kjent med seg selv i loepet av en periode paa omtrent en maaned, foer hun moeter Arna i Mexico. Om noen foeler at Samoa og California frister, Bill.Mrk “jegreiseralene”. :*

Angkor what?

Hej hej!

Ja, da var vi paa nett igjen, og sender denne varme januarkvelden live fra Siem Reap, Kambodsja.

Vel, som vi saavidt nevnte hadde vi noen flotte dager i Halong bay, med padling, bading og alt som hoerer med. Ida har vel og merke fortsatt litt vondt i nesa, etter et akrobatisk hopp fra taket paa baaten vaar. (Tips: Proeves best foer midnatt.) Foersoeket paa en synkronisert frontflipp sammen med en Skotte resulterte i, via en temmelig uheldig vinkel, at blodet rant fritt. Vi har allerede faatt vaar fair share av arr og kutt, og kommer vi begge hjem uten varige mén er det en bragd i seg selv! Naa har vi siden den gang vaert innom baade Ho Chi Minh City (Aka Saigon) og Phnom Penh (hovedstaden i Kambodsja) og sitter som sagt i skrivende stund i Siem Reap – knasker frityrstekte edderkopper og lar saarene gro.

Dagene i HCMC var regntunge, men vi vet da aa underholde oss selv, saa vi dro blant annet paa kino et par ganger – og ja, engelsk tale, vietnamesisk tekst. Markedene er ogsaa en finfin plass aa slaa i hjel tiden, samt at vi endelig har tatt oss tid til aa gjoere noen skikkelige innhogg i lesestoffet vi plukker opp overalt. Vi er faktisk hinsides imponert over egen brekningsrefleks, etter aa ha faatt ned noen saere former for foede mens vi var i ‘Nam – her nevner vi som den store vinneren bankende slangehjerte (revet ut av slangen rett forran oss) som skyldes ned med en shot av slangeblod. MANN! Vi dro ogsaa til en halvshabby tannklinikk, og betalte halvannen mill hver for aa klatre noen hakk paa fargeskalaen. Og FY saa vondt som det var! Vi og de taapelige paafunnene vaare… Slitsomt. Fortsatt er en daarlig dag paa reise bedre enn en god dag paa jobb folkens.

Phnom Penh var ikke noen estetisk vakker by, men det er til gjengjeld en spennende en. Herfra tok vi turen til killing fields, hvor tusenvis av mennesker ble brutalt drept av Khmer Rouge regimet fram til slutten av 70-tallet, og det fortsatt er hodeskaller, ben og klaer fra ofrene paa display. Det var et sterkt moete med Kambodsjas voldelige historie. Vi tok ogsaa en svippom skytebanen for aa faa fart paa adrenalinet – vi tok velvillig imot hver vaar AK-47 og toemte magasinene som to store glis. Ex-soldaten Y vaaknet til live, og benyttet ogsaa anledningen til aa proeve en Colt.

I dag har vi fjaset rundt i Siem Reap, og tatt turen til det UNESCO listede tempelet Angkor Wat. Dette var utrolig flott, men vi er enige om at Taj Mahal leder pollen. Noe bevaringsarbeid paagikk, og vi mistenker at det oedela litt for totalopplevelsen – alikevel, stedet er nydelig. La der ikke vaere noen tvil, disse templene er imponerende, og utrolig detaljrike, og landskapet rundt er frodig og pent. Det var en varm foernoeyelse, da gradestokken kroep opp mot 34 grader, og vi ruslet i sola. Vi ble til solnedgang, og tok oss en avkjoelende Angkor Beer med denne fantastiske utsikten. Blant de andre templene i omraadet, besoekte vi tempelet hvor deler av Tomb Raider er spilt inn. Der var det flere traer som maatte ha tatt sats og hoppet opp paa templene, vi ser ingen annen loesning paa hvordan de har kommet seg dit – dere vil forstaa hva vi mener naar vi faar lagt ut bilder. Dessverre har Ida mistet laderen til kameraet sitt, og i mangel paa Casio-forhandlere har vi vaert tvunget til aa klare oss med Yvonns mildt sagt ustabile bildeboks. Vi har mildt sagt lite bilder fra den siste uka.

Siem Reap er en kjempesjarmerende by, tross det store antallet turister som er innom her, og vi sliter litt med tanken paa aa snart skulle forlate soeroest-Asia her vi nipper oel til 3 kroner og 50 oere. Vel, vi har fortsatt noen dager igjen, og de har vi tenkt aa utnytte!

Still alive!

I og Y

“When I was in Nam..”

Saa, folkens, naa befinner vi oss tilbake i Hanoi etter en liten eskursjon til Halong bay (for de som ikke har hoert om Halong bay, saa er det et av UNESCOs worlds heritage sites og absolutt verdt aa faa med seg hvis man befinner seg i  omraadet.) Og som Y saa fint sa etter to dager paa en gammel seilskute i halong bay: Du Ida, det e egentlig litt fint her..? Veldig bra observert forresten.

Vi storkoser oss i Vietnam, og siden vi kom hit har vi fartet  masse rundt i byen og tilogmed besokt “hanoi hilton hotel” dvs det gamle fengselet i byen for aa faa en litt mer kulturell opplevelse av byen. Det er egentlig  ganske kult aa kunne si : “When I was in prison, in naaaaam…”

I kveld hopper vi paa flyet til Ho chi minh (saigon) for et par dager for aa saa muligens fjase litt rundt paa oyene i soer.  Etter det igjen blir det Kambodsja paa oss, saa faar vi se om Y virkelig tor aa ta sak yant tatoveringen som hun har planlagt aa ta siden juni.

Skal oppdatere bloggen litt mere senere naar vi faar tid.

Preikast!

Y og I

En busssjaafoer, en bussjaafoer…

Vi lever!

Men det er soeren meg bare saavidt.

Vi kom oss omsider paa en buss fra Luang P. til Xam Nua, og vi kan begge skrive under paa at dettan var LITT av en busstur. For aa sette rekorden streit, saa er ikke Xam Nua et sted du egentlig oensker aa dra til, og for oss var det kun en mellomstasjon for aa finne veien videre til Hanoi i Vietnam. Dette kan vi jo komme tilbake til.

Okay, Luang Prabang – Xam Nua: Vi stiger paa bussen vaar etter et par timer venting paa stasjonen, og trengte paa ingen som helst maate vaere noen mattegenier for aa innse at antall mennesker og antall sitteplasser ikke gikk opp i det hele tatt. Men her skal ingen maatte staa igjen – naanei! Saa det trekkes fram omtrent 20 smaa plastkrakker i glade pastellfarger (rager omtrent 20 cm over gulvet) som plasseres nedover midtgangen. Tada – og vi har en ekstra rad. Stor var gleden alikevel ikke etter 5 timer i berg-og-dal-bane, uten ryggstoette og mulighet for aa strekke ut bena, og med skrikerunger paa alle kanter. Bussen var falleferdig, men TV hadde de da faatt med seg alikevel. Hvordan skulle de ellers kunne spille Lao karaoke ut i de sene nattetimer… Etter omtrent 5-6 timer fikk vi oss etterhvert seter, og proevde oss saa smaatt paa litt soevn. Rundt 3 paa morningen braavaakner vi av hoeylydt roping, og at noen skyter villt med noe som maatte ha vaert en AK-47 ifoelge militanten. Joda, naa raste bussen i en voldsom fart, mens et helt magasin ble toemt. Hva soeren foregaar??? Etter noen intense minutter i full forvirring kjoerer bussen til siden, og det viser seg at vi har vaert paa hjortejakt. Saaklart, burde vel ha skjoent det… Eller? Og hva er vel mer naturlig enn at alle jubler, og at noen tar paa seg oppgaven med aa loefte den enorme hjorten inn i bagasjerommet. (Som foroevrig var fullt av blod dagen etter.) Only in Lao?

Etter vel 17 timer ombord paa gledens skip ankom vi Xam Nua, som gav oss alt annet enn en varm velkomst, med rundt 0 grader og skodde. Tross det siste doegnets strabasioese ferd var humoeret overraskende bra, og vi tok inn paa et gjestehus sammen med en halvmerkelig brite. Varmt vann i Xam Nua viste seg aa bety tint, ikke frossent, og noen lang dusj ble det ikke paa noen av oss. Etter et deilig maaltid indisk mat rundt en boette med kull (innlagt varme, hva er det?) hoppet vi rett i seng og ble der de neste 15-17 timene foer bussturen videre mot Hanoi. Aldri foer har vi sovet uavbrutt saa lenge.

Xam Nua – Hanoi: Dette viste seg aa bli en 14 timers ferd, med like fantastisk musikk som dagen foer,  kun avbrutt av roeykepausene til sjaafoeren – aldri har vi sett en stoerre pipe, og alle maatte smake paa herligheten. Her hadde vi heldigvis selskap av to sveitsere, en italiener og en spanjol, noe som gjorde oss litt tryggere i det vi krysset grensen temmelig smertefritt. Phew! Lettelsen var stor naar vi endelig var i Vietnam, og paa tur i riktig retning. Etter litt smaakrangling med diverse sjaafoerer og alt for mange tissepauser kom vi oss alikevel fram. Saavidt. Paa et tidspunkt kraesjet vi nesten med en annen buss, som resulterte i at den andre sjaafoeren ville banke vaar opp med en kjepp – men han ombestemte seg heldigvis etterhvert. Vi kan alikevel si at dette er foerste gangen vi har vaert redde paa turen saalangt, for den mannen kjoerte som om han var paa speed. (Noe han mest sannsynelig var.) Til og med vietnamesere gikk av bussen!

Vel, vi lever. Vi er i Vietnam. Vi tar i mot gratulasjoner fortloepende.

Lettere sjokkerte,

I og Y

Mo0oving on up…

Vi loeftet paa liket atter en gang, og plutselig var vi i Luang Prabang!

Ah, tror dere ikke at vi likte Vang Vieng litt for godt? – Vi endte opp med aa bli der 4 netter. Hostelet var fantastisk, menneskene vi moette der like saa. (Her maa jeg nevne en hysterisk morsom gatepoet fra Amsterdam, som lever av “pressure and pleasure” – han pumper luft i bildekkene dine og lager deg et dikt. Blir ikke stort bedre enn det!

Tubing paa elva maa oppleves! Vi skjoenner naa hvorfor det skjer mange ulykker der – det er temmelig ville tilstander. Gratis TigerWhiskey i barene, og skyhoeye hopp og slynger er en interessant kombinasjon. Vi kunne nok klart oss noen dager til i hengekoeyene der, men det ble paa tide aa pakke sammen lekene, og sette kursen nordover.

Luang Prabang var neste destinasjon. Vi proevde oss straks paa et hostel vi kjente til (vi ankom vel sent), men det var dessverre fullbooket. Vi fikk oss alikevel soveplass – midt i resepsjonen. Det er et under hva en sovemaske og litt musikk paa oerene kan gjoere for deg om du bare er sliten nok!

Etter litt soevn besoekte vi Khangsi foss, nattmarkedet og hadde en deilig  fellesmiddag sammen med andre backpackere paa hostelet. I dag har vi booket oss buss videre til Xam Nua, og sto opp 05.45 for aa se paa munkenes vandring gjennom gatene for aa motta donasjoner. Etter en rask tur til busstasjonen ble det alikevel raskt avklart at bussen var ute av stand til noen som helst tur, og vi maa vente paa ettermiddagsbussen fra hovedstaden.

Yay. Or nay… Ah, det er naa bare litt saann det er i Laos. Vi tar det med et smil. Oensk oss masse lykke til – vi er visstnok heldige om vi kommer oss til Hanoi denne veien. Grenseovergangene her oppe i nord er kjent for aa vaere litt av et forbanna leven, med scams, daarlige veier og det som verre er.

Kryss fingre og taer!

- I og Y

Ida speaking live from green hammock, Vang Vieng.

Regnvaersdag i Laos? Man tar seg en god bok, legger seg godt til rette i hengekoeya under bambustak og, om oenskelig, nipper Beer Lao etter behov.

Naa har de to musketerer kommet seg til Vang Vieng provinsen i Laos. Nydelig elvelandskap (og et stadig oekende antall backpackere) kjennetegner dette omraadet, hvor tubing nedover elva med hyppige bar-stopp langs elvebredden er det store trekkplasteret. Dette tenkte vi aa proeve oss paa i loepet av morgendagen.

Siden Koh Tao dagene har vi reist tett sammen med aussien Leigh, som naa har vendt nesen hjem mot Melbourne. Vi takker saa mye for foelget paa de thailandske oeyene! Det er saann med reising at paa sikt er det fint aa ikke ha mange aa forholde seg til, og det er paa den maaten kjekt aa vaere paa egen haand igjen, men vi har hatt det veldig trivelig sammen og haaper paa aa ses i Australia.

Tross skraltende helse de siste dagene, ble det nok en sen natt i Khao San Rd. (Bangkok) sammen med nye og gamle bekjentskaper, foer vi hoppet paa en buss nordover mot hovedstaden i Laos, Vientiane, og videre mot Vang Vieng. Bussturen var, som de oftest er, en iskald og langdroeyd opplevelse. Ingen visumproblemer, valium, sjokolade og oppladet iPod holder imidlertidig disse to sekkpakkerne ganske fornoeyde. (For aa vaere helt aerlig: Etter bussturen fra Suratthani til Bangkok oppleves egentlig det aller meste som behagelig.) Vel framme slappet vi av, utvekslet roeverhistorier med andre reisende over en lokal middag, og fikk servert  soeerost-asiatisk kultur – og spraakhistorie rundt baalet utover kvelden.

I firetiden i natt vaaknet Ida av at “huskatten” satt ved madrasskanten og gnagde paa en rotte. Da er det morsomt aa sove paa gulvnivaa! Heldigvis var det moerkt, og troett som hun var trodde hun at det bare var noe matrester eller lignende katten hadde faatt potene i. Da dagslyset traff det lille rottekadaveret i dag tidlig kan jeg love deg at hun fant “gomle”-lydene fra natten i forveien temmelig frastoetende. Joda, vi kommer i naer kontakt med naturen!

Etter nyttaar har helsa som sagt vaert litt paa halv tolv. Yvonn kviknet litt til etter en hviledag, men sliter veldig med ryggen. Det blir nok noedvendig med et besoek hos kiropraktoren i naer fremtid. Ida ble syk dagen etter Y. Med feber, kramper i mellomgulvet og ute av stand til aa holde noe som helst nede (ink.vann) ble det 24 lange horisontale timer paa rommet. Dagen etter kastet vi oss alikevel i det, og tok baaten til fastlandet for aa finne noe ledig oppover mot BKK. Kort fortalt ble ikke ryggen noe bedre av den turen, og Ida er naa blitt raaforkjoelet. Det er godt vi er unge og sterke, eller hur?. :p Vi har iallefall blitt enige om aa ta noen rolige dager framver, og foersoeke aa pleie helsa litt bedre.

Kanskje vi stikker bortover til et tempel i naerheten (Wat Klang) og hjelper monkene med engelskundervisning i ettermiddag. Ellers sier ryktene at det er full friends-maraton paa en lokal resturant i byen. Hoeres jo ikke saa vaerst ut det.

Sender dere noen varme tanker hjemover i regnet! Vi blogges!

On the road again…

Nattbuss til laos, og stemningen er paa topp. Vi var agressive og knabbet bussens beste seter etter den sykelig ubehagelige turen opp fra Suratthani. Den bussen var nemlig overbooket, og vi tilbragte natten søvnløse bakerst i bussen med en chilensk type, uten mulighet for å kunne sitte oppreist.

.

Nyttaarsnytt!

Vart dokk skraemt no?

Ja, vi er veldig klar over at vi skulle ha oppdatert for lenge, lenge siden… Men naar sant skal sies har vi rett og slett vaert litt  for opptatt med aa ha det fantastisk! Ingen planer om aa beklage det noe ytterligere heller. Faktum er at Koh Tao har tatt alt for godt vare paa oss, og alt det var med stor, hjerteskjaerende sorg vi forlot vaart lille paradis for storebror Koh Samui i gaar morges. Naa, og sannsynligvis for en god stund framover, lengter vi “hjem” til Ban’s og folkene der… Det sies at det er 3 store loegner paa Koh Tao, og den foerste er “I’m leaving tomorrow.” Vi var ikke unntaket som bekreftet regelen, da 4 dager ble til 14.

Kort fortalt har det vaert mest sol, bad, oel og buckets paa oss siden sist. I spedt litt farting paa scooter og fun dives saa kan dere bare regne med vi har hatt det som to plummer i samme egg! Vi fullfoerte vaart “advanced scuba diver” kurs, og har gjort noen dykk ned til 30 meter. Paa julaften hadde vi fire-fem haier i umiddelbar naerhet – det er en spesiell opplevelse. For noen elegante skapninger! Disse haiene (“bullsharks”) regnes sammen med hvithai og tigerhai for aa vaere blant de mest agressive, og ingen vet riktig hvorfor de paa Chumpon pinnacle ser ut til aa vaere roligere enn andre steder i verden.

Juletida gikk fort, og vi hadde noen utrolig trivelige kvelder paa stranda med nye bekjentskaper fra hele verden. Strandvolleyball, dykking og Changover’s er jula si det! Det er noe spesielt med atmosfaeren paa Tao, noe de fleste som har vaert der nok vil si seg enig i.

I dag suser vi til Koh Phangan for aarets stoerste fullmaanefest, som tilfeldigvis markerer overgangen til et nytt aar. Det kommer til aa ta helt fullstendig av der borte, da nyttaarsfestene er veldig populaere. Det er bare omkring hvert tjuende aar at det er fullmaane paa nyttaarsaften (har vi blit fortalt – aner ikke om det stemmer foroevrig), og da det i tillegg er maanedens andre fullmaane kalles det “blue moon”. Med mange titalls tusen mennesker paa en liten strand gjelder  det aa holde tunga rett i munnen! No worries – vi vet aa passe paa hverandre.

Maa faktisk loepe, om vi skal rekke en liten massasje foer kveldens festligheter. Lover aa oppdatere snart igjen! (FY F – og for en massasje det ble – we didn’t even know we could bend like that! -red.)

Vi sender dere mange gode oensker for det nye aaret!

Nyttaarsklem fra I og Y

I are scobadiv0r

En liten kort update om hva vi har bedrevet med siden sist!

Naa sitter vi paa skilpaddeoeya eller Koh Tao om du vil, i Thailand. Siden vi kom hit har vi hatt sikkelig feriefoelelse og vi har nytt det til det fulle. Vi startet dykkerkurset dagen etter vi kom hit og begynte med torrtrening i bassenget. Siden da har vi dykket paa 12,15 og 18 m dybde og fatt sett det yrende livet under overflaten. Selv om sikten ikke var mer enn 10-12 meter , var det fantastisk mye spennende aa se paa! Vi har sett baade stingrays, triggerfish, angelfish, clownfish (nemofisk) og mure! Vi har lekt og kost oss mye i vannet ogsaa, og det er liksom noe utrolig morosomt  med aa gjoere ninjamoves og snurre rundt paa alle mulige maater  som om i vektloes tilstand

Yvonn maatte jo selvfoelgelig utbryte hoeyt paa baaten naar vi hadde fullfoert dykkerkurset :  I ARE scobadiv000r!

I morgen begynner vi paa advanced kurs og skal bl.a dykke paa 30m (hai,hai,hai!!eller hvalhai hvis vi er riktig heldige da), drive nattdykking og ta raakule bilder under vann. Uansett, naa er det tid for lesing (tro det eller ei). For naa skal vi bli s000pascobadivooors!

Y og I ‘en